Fridtjov Isachsen
Fridtjov Isachsen | |||
---|---|---|---|
Født | 22. juli 1906 | ||
Død | 11. aug. 1979 (73 år) | ||
Beskjeftigelse | Kartograf, professor | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Gunnar Isachsen | ||
Nasjonalitet | Norge |
Fridtjov Eide Isachsen (født 22. juli 1906, død 11. august 1979) var en norsk geograf. Han tok magistergraden i 1929. Han ble dosent i geografi ved Universitetet i Oslo i 1931, professor fra 1946, var bestyrer for Geografisk Institutt 1953-60. Som pensjonist var han førsteamanuensis fra 1969 til 1976 (emeritus).[1] Hans far var eventyreren Gunnar Isachsen.
Utmerkelser
- leder for Naturvernforbundet
- redaktør for Norsk geografisk tidsskrift 1934-60
- sekretær i Norsk Geografisk Selskap 1936-47
- medlem av Jernbanekommisjonen 1949
- medlem av rådet for omplassering
Utgivelser
- Fridtjov Isachsen (1929). Stor-Oslos geografi (magistergrads-avhandling). Universitetet i Oslo.
- Fridtjov Isachsen og Johannes Lid (1929). «Mariskardet på Svalbard. Tidligere utforskning av området mellem Isfjorden og Widjebay på Svalbard». Norsk geografisk tidsskrift (2 utg.) (7). Meddelelser til Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser
- Fridtjov Isachsen og Gunnar Isachsen (1932). «Norske fangstmenns og fiskeres ferder til Grønland 1922-1931». Meddelelser til Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser.
- Werner Werenskiold (kart), Fridtjov Isachsen (tekst og bilde) og Gunnar Jahn (statistikk), red. (1935). Cappelens Verdensatlas. Cappelen. [50 kart]
- Werner Werenskiold og Fridtjov Isachsen (1936). «Natur og levevilkår i Øst-norske bygder». Universitetets radioforedrag. NRK.
- Fridtjov Isachsen (1939). «Verdens geografi». De tusen hjems bibliotek. Gyldendal. 11-12.
- Fridtjov Isachsen (1940). «Seterlandsbyer i Nordfjord». Norsk geografisk tidsskrift (8 utg.) (3).
- Fridtjov Isachsen og Ellef Ellefsen, red. (1950). Verdens land og folk, etter andre verdenskrig. Oslo: Halvorsen og Larsen. [4 bind]
- Fridtjov Isachsen (Norge) og Axel Elvin (Norden), red. (1951). Cappelens store verdensatlas. Cappelen. [139 kart, hvorav 121 basert på Atlante internazionale del Touring Club Italiano]
- Fridtjov Isachsen og Hallstein Myklebost, red. (1957). Norge, kultur og næringsliv. Universitetsforlaget.
- Fridtjov Isachsen (1958). Kulturgeografien i Norge. Universitetsforlaget.
- Fridtjov Isachsen, Kristian Gleditsch og Anders Røhr, red. (1965). Cappelen Norgesatlas. Cappelen.
- Fridtjov Isachsen (1965). Fabritius Atlas. Fabritius.
- Fridtjov Isachsen og Hallstein Myklebost (1972). Fabritius Verdensatlas. Fabritius.
Referanser
- ^ (no) «Fridtjov Isachsen» i Store norske leksikon
- v
- d
- r
- Hjalmar Broch (1916-20)
- Thorbjørn Heyerdahl (1920-24)
- Jens Holmboe (1924-25)
- Kristen Gran Gleditsch (1925-35)
- Adolf Hoel (1935-45)
- Gunnar Horn (1945-46)
- Nils Onsager (1946-47)
- Fridtjov Isachsen
- Hjalmar Broch (1951-56)
- Thorvald Kierulf (1956-63)
- Anders Hagen (1963-68)
- Odd Lohne (1969-71)
- Ragnhild Sundby (1972-77)
- Hans J. Engan (1978-80)
- Per Olav Tveita (1981-82)
- Ragnhild Sundby (1982-83)
- Honoria Hamre (1983-87)
- Erik Solheim (1988-89)
- Eirik Wærner (1989)
- Ragnar Vik (1989-91)
- Arild Ådnem (1991-93)
- Stein Malkenes (1993-95)
- Heidi Sørensen (1995-98)
- Erik Solheim (1998-2005)
- Lars Haltbrekken (2005-2016)
- Silje Ask Lundberg (2016-2021)
- Truls Gulowsen (2021- )