Pulicidae
Pulicidae | |||
---|---|---|---|
Pulex sp. | |||
Nomenklatur | |||
Pulicidae Billberg, 1820 | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Lopper | ||
Underorden | Pulicomorpha | ||
Overfamilie | Pulicoidea | ||
Familie | Pulicidae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 160, 19 i Europa, 3 i Norge | ||
Habitat: | i bol og reir til gnagere og andre pattedyr | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
|
Pulicidae er en gruppe (familie) som hører til ordenen lopper (Siphonaptera). Som andre lopper er de parasitter som lever i bolene eller reirene til varmblodige dyr. Lopper regnes til de vingede insektene til tross for at alle artene er helt vingeløse.
Utseende
Liv og utvikling
Artene i familien Pulicidae utnytter de fleste pattedyr som har faste bosteder (reir, bol eller lignende): maurpiggsvin og pungdyr i Australia, gnagere over alt, insektetere, klippegrevlinger, haredyr, jordsvin og rovdyr i Afrika, og også mennesket.
Arten kaninloppe, som lever i reirene til villkanin, har en interessant livssyklus som følger kaninenes formering. Larvene krever høy luftfuktighet i reiret, i tillegg til at den nye generasjonen trenger tilgang på nye verter. Disse vilkårene kan bare oppfylles når det er unger i reiret. Hunnloppene, som suger blod fra kaninene, kan sanse konsentrasjoner av kjønnshormoner i hunnkaninenes blod. Loppene modner og legger egg bare når hunnkaninene er gravide, slik at det vil være nye unger i reiret når eggene klekkes.
Betydning for mennesker
Denne familien har hatt stor betydning for menneskene. Menneskeloppa (Pulex irritans) er trolig utdødd i Norge, men er fortsatt vanlig i mange land og kan skape betydelig ubehag, i tillegg til at den kan spre sykdommer. Pestloppa (Xenopsylla cheopis) er trolig den viktigste vektoren for byllepest, og stod sannsynligvis for spredningen av svartedauden, som rammet Europa i 1347–1351. Denne arten lever normalt på rotter, men når rottene dør ut på grunn av pest kan den angripe mennesker og slik spre pesten til disse. Noen forskere har ment at arten ikke var en effektiv spreder av pest, siden pestbakterien etter noen dager gjerne danner klumper i loppenes spiserør som gjør at de dør, men nyere forsøk viser at loppene kan overføre smitten kort tid etter at de selv er infisert. Hundeloppe (Ctenocephalides canis) og katteloppe (Ctenocephalides felis) lever på kjæledyr og kan også bite mennesker, men skaper ikke større problemer.
Utbredelse
Familien har flest arter i Afrika, men har spredt seg derfra til Asia, Europa og Australia. Noen arter som er knyttet til mennesket eller våre husdyr er i dag spredt over hele verden.
Systematisk inndeling
Klassifikasjonen følger [1]. Familien Hectopsyllidae blir noen ganger regnet som en undergruppe av Pulicidae.
- Ekte insekter (Ectognatha)
- Vingede insekter
- Holometabole insekter
- Mecopteriformia
- Antliophora
- Ordenen lopper, Siphonaptera
- Underordenen Pulicomorpha
- Overfamilien Pulicoidea
- Familien Pulicidae Billberg, 1820
- Underfamilien Archaeopsyllinae
- Slekten Aphropsylla Jordan, 1932 – 2 arter
- Slekten Archaeopsylla Dampf, 1908 – 2 arter, én i Europa, også i Norge:
- piggsvinloppe, Archaeopsylla erinacei Bouche, 1835
- Slekten Centetipsylla Jordan, 1925 – én art
- Slekten Ctenocephalides Stiles & Collins, 1930 – 12 arter, to i Europa, også i Norge:
- Slekten Nesolagobius Jordan & Rothschild, 1922 – én art, Sumatra, trolig utdødd fordi den eneste kjente vertsarten er utdødd
- Underfamilien Moeopsyllinae – bare én art
- Slekten Moeopsylla Rothschild, 1908
- Underfamilien Pulicinae
- Underfamilien Spilopsyllinae
- Slekten Actenopsylla Jordan & Rothschild, 1923 – én art
- Slekten Cediopsylla Jordan, 1925 – 4 arter
- Slekten Euhoplopsyllus Ewing, 1940 – 3 arter, én i Europa
- Slekten Hoplopsyllus Baker, 1905 – 2 arter
- Slekten Ornithopsylla Rothschild, 1908 – én art i Europa
- Slekten Spilopsyllus Baker, 1905 – én art i Europa
- kaninloppe, Spilopsyllus cuniculi Dale, 1878 – ikke i Norge
- Underfamilien Xenopsyllinae
- Slekten Parapulex Wagner, 1910 – 2 arter
- Slekten Pariodontis Jordan & Rothschild, 1908 – 2 arter
- Slekten Procaviopsylla Jordan, 1925 – 6 arter
- Slekten Pulicella Smit, 1964 – 2 arter
- Slekten Synopsyllus Wagner & Roubaud, 1932 – 5 arter
- Slekten Synosternus Jordan, 1925 – 7 arter
- Slekten Xenopsylla Glinkiewicz, 1907 – 75 arter, 9 i Europa, blant andre:
- pestloppe, Xenopsylla cheopis Rothschild, 1903
- Underfamilien Archaeopsyllinae
- Familien Pulicidae Billberg, 1820
- Overfamilien Pulicoidea
- Underordenen Pulicomorpha
- Ordenen lopper, Siphonaptera
- Antliophora
- Mecopteriformia
- Holometabole insekter
- Vingede insekter
Kilder
- Klassifikasjon av familien, med liste over artene
- Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- (en) Pulicidae – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Pulicidae i Encyclopedia of Life
- (en) Pulicidae i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Pulicidae hos Artsdatabanken
- (sv) Pulicidae hos Dyntaxa
- (en) Pulicidae hos Fauna Europaea
- (en) Pulicidae hos Fossilworks
- (en) Pulicidae hos ITIS
- (en) Pulicidae hos NCBI
- (en) Kategori:Pulicidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pulicidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Tree of Life - Lopper, (Siphonaptera) engelskspråklig, med bilder.
- Norsk Entomologisk forening For den som er insektinterresert.
- Om kaninloppe
- Bildegalleri over nordamerikanske arter