Tommaso Tittoni
16. nov. 1855[1][2]
Roma
Roma (Kongedømmet Italia)
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Tommaso Tittoni (født 16. november 1855 i Roma; død 7. februar 1931 samme sted) var en italiensk diplomat og konservativ politiker. Han var i en kort periode av 1905 sitt lands statsminister. Før dette og senere var han utenriksminister i flere italienske regjeringer, landets ambassadør i London og Paris og dessuten president i Italias senat.
Liv og virke
Bakgrunn
Tommaso Tittonis far var bonde i La Manziana og deltok i forsvaret av den italienske republikken under Garibaldi i 1849.[3]
Tittoni fikk sin utdannelse først i Napoli, deretter i Oxford og Liège.
Politiker
Tommaso Tittoni var medlem av deputertkammeret for Civitavecchia fra 1886 til 1887 og ble i 1902 han innvalgt som senator.
Tittoni var utenriksminister under Giovanni Giolitti i 1903 og prøvde å forbedre forholdene til både Østerrike og Frankrike. Frankrikes President Loubet besøkte Roma mens Tittoni var utenriksminister. Etter Giolitti-regjeringens avgang i 1905 ble Tittoni statsminister fra 12. til 27. mars 1905.
Da Alessandro Fortis dannet regjering i 1906 ble Tittoni på nytt utenriksminister. Tittonis forslag om å redusere toll på spanske viner gjennom en handelsavtale med Spania, ble meget dårlig mottatt av landbruket og førte til regjeringens fall 24. desember 1906.
Tittoni var i 1906 ambassadør i London og deretter på ny utenriksminister i Giolittis tredje regjering fra 1906 til denne falt i 1909. I 1908 måtte han håndtere den vanskelige politiske situasjon som oppsto under Østerrikes invasjon i Bosnia-Hercegovina. Tittoni var ambassadør i Paris fra 1910 til 1916.
I 1919 ble han på nytt utenriksminister, denne gang i Francesco Saverio Nittis regjering. Han ble samtidig leder av Italias forhandlingsdelegasjon under fredskonferansen i Paris. I november samme år ble han tvunget til å gå av som utenriksminister på grunn av sin helsetilstand.
Tittoni ble valgt til senatspresident i desember 1919 til han gikk av i 1929.[4]
Tommasi Tittoni mottok Annunziataordenen i 1925.[4]
Referanser
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 20070, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wikikilden: Encyclopædia Britannica om Tommaso Tittoni besøkt 1. mars 2013
- ^ a b Tommaso Tittani på Treccani-leksikonet, besøkt 1. mars 2013
Eksterne lenker
- (en) Tommaso Tittoni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- v
- d
- r
- Cavour (1861)
- Ricasoli (1861–62)
- Rattazzi (1862)
- Farini (1862–63)
- Minghetti (1863–64)
- La Marmora (1864–66)
- Ricasoli (2) (1866–67)
- Rattazzi (2) (1867)
- Menabrea (1867–69)
- Lanza (1869–73)
- Minghetti (2) (1873–76)
- Depretis (1876–78)
- Cairoli (1878)
- Depretis (2) (1878–79)
- Cairoli (2) (1879–81)
- Depretis (3) (1881–87)
- Crispi (1887–91)
- Starabba (1891–92)
- Giolitti (1892–93)
- Crispi (2) (1893–96)
- Starabba (2) (1896–98)
- Pelloux (1898–1900)
- Saracco (1900–01)
- Zanardelli (1901–03)
- Giolitti (2) (1903–05)
- Tittoni (1905)
- Fortis (1905–06)
- Sonnino (1906–07)
- Giolitti (3) (1906–09)
- Sonnino (2) (1909–10)
- Luzzatti (1910–11)
- Giolitti (4) (1911–14)
- Salandra (1914–16)
- Boselli (1916–17)
- Orlando (1917–19)
- Nitti (1919–20)
- Giolitti (5) (1920–21)
- Bonomi (1921–22)
- Facta (1922)
- Mussolini (1922–43)
- Badoglio (1943–44)
- Bonomi (2) (1944–45)
- Parri (1945)
- De Gasperi (1945–46)